Stup

(Greg Louganis)

Et poetisk stup til ære for legendariske Greg Louganis.
Husker du han?
Han som stod helt rolig på toppen av 10 meteren.
Han som hadde de perfekte stupene. Helt uten plask.
Han som hadde føtter som pekte litt innover.
Han som hadde sånne øyne som kunne se deg gjennom TV'n.
Han som slo hodet i stupebrettet under de olympiske leker i Seoul, 1988.
Greg Louganis var det fineste jeg hadde sett da.
Antakelig også fortsatt. 
Han er litt som en sånn Gud.
Husker du han?
Helt uten plask?